navdêr
dezgeh, sergî, sindoqa yan selika ku firoşkar tiştên xwe li derve li ser datînin û difiroşin
- tr
- işporta
Etîmolojî
Ji tirkî işporta albanî shportë (“selik, sepet”), ji îtalî sporta, ji latînî sporta (“selik, sepet”), ji yûnanî σπυρίς (spyrís).
/iːʃpoːɾˈtɑː/
dezgeh, sergî, sindoqa yan selika ku firoşkar tiştên xwe li derve li ser datînin û difiroşin
Ji tirkî işporta albanî shportë (“selik, sepet”), ji îtalî sporta, ji latînî sporta (“selik, sepet”), ji yûnanî σπυρίς (spyrís).